Lær spansk gjennom teater

Jeg har alltid vært fascinert av prosessen der et lite barn begynner å avkode, analysere og skape mening av det vi sier til dem: gjennom de merkelige lydene og intonasjonene i det vi kaller et språk. Deretter etterligner de oss, uttaler ord feil helt til de finner den riktige uttalen, og når den verbale kommunikasjonen ikke strekker til, uttrykker de seg med kroppen: ved å peke, bruke ulike ansiktsuttrykk og, fremfor alt, ved å legemliggjøre språket.

Det er nettopp dette jeg har oppdaget at teater kan gjøre for voksne som lærer et nytt språk. Det gir studentene verktøy ikke bare til å huske ordforråd lettere, men også til å leke med språket, utforske den kulturelle konteksten, gjøre språket til en del av kroppen og til slutt gjøre det til sitt eget.

Tenk deg å lære et språk som er like sosialt og utadvendt som spansk, der små samtaler er en naturlig del av hverdagen i Spania: mennesker som prater på bussholdeplassen om været eller kommenterer den nye restauranten som nettopp har åpnet i nabolaget. Da jeg jobbet med spanskelever, innså jeg at det å forberede dem på å bruke språket handlet om mye mer enn å lære dem ordforråd og grammatikk. Det handlet om å forberede dem på disse hverdagslige møtene: de som, når alt kommer til alt, gjør språk så spennende å lære. Språk knytter oss til andre kulturer og verdensbilder, åpner nye dører og lar oss se verden gjennom andres perspektiv.

Derfor er teater et så kraftfullt verktøy. Det forbereder studentene på virkelige situasjoner samtidig som det gir dem muligheten til å gjøre spansk til sitt eget språk. I timene utforsker vi språket og dets kontekst gjennom lek, akkurat slik barn gjør: med mime, rollespill, gjetteleker, følelsesmessige berg-og-dal-baner og historiefortelling der vi bygger historier sammen ved hjelp av nytt ordforråd. Vi strekker oss, beveger oss, kjenner kroppen, etterligner handlinger mens en annen beskriver dem, reagerer på uventede situasjoner, stiller spørsmål, gjør feil, misforstår og fortsetter likevel samtalen uten presset om å være perfekte eller frykten for å bli dømt. Alt dette gjør vi både i fysiske og digitale undervisningsøkter.

Vi responderer på de andre karakterene, improviserer og blir så oppslukt av leken at vi slutter å analysere hver eneste feil vi gjør. I stedet er vi til stede, lytter, reagerer og bidrar med våre egne ideer og vår kreativitet. Fokuset flyttes fra resultatet til prosessen, og det oppleves som utrolig frigjørende for studentene.

Mange kommer tilbake etter en ferie i Spania og forteller begeistret hvor naturlig det føltes å snakke med lokalbefolkningen. Selv om de ikke forsto hvert eneste ord, klarte de å holde samtalen i gang, nyte opplevelsen og føle seg trygge på å bruke språket.

I en tid preget av AI, der studenter har tilgang til flere språkressurser enn noen gang tidligere, kan vi som lærere spørre oss selv: Hva kan vi fortsatt tilby? Jeg tror vi kan tilby noe teknologien ikke kan erstatte: muligheten til å skape, samarbeide, leke og legemliggjøre språket. Vi kan skape rom der studentene kobler logikk med kroppen, oppdager sin egen motivasjon og lærer ikke bare et språk, men også en ny måte å uttrykke seg på.

Jeg tror fremtidens utdanning vil gi teater og drama en stadig viktigere plass i språkundervisningen, og jeg føler at dette bare er begynnelsen. Siden 2022, da jeg begynte å utvikle denne metodikken, som jeg har kalt Dramagloti, har jeg sett en bemerkelsesverdig økning både i interessen og i antallet studenter som ønsker å oppleve spansk gjennom teater.

Du er hjertelig velkommen til å bli med! La oss sammen oppdage alle fargene i det spanske språket.

Un placer conocerte y gracias por leer! Takk for at du leste!

— Oana