Vil du skrive for Hablo?
Bi xêr hatîVelkommen

Bli kjent med
kurdisk og kurdere

Et av de største språkene i Midtøsten – med en rik kultur og historie. Mellom 30 og 40 millioner mennesker snakker kurdisk, og i Norge er kurdere en av de største innvandrergruppene.
40M
som snakker det
4
land det snakkes i
Iransk
språkfamilie
Vanskelig
vanskelighetsgrad
Bli kjent med
Et folk uten egen stat, men med en historie som strekker seg flere tusen år tilbake.
Hvem er kurdere?
Kurdere er et folkeslag på mellom 30 og 40 millioner mennesker, hovedsakelig bosatt i et sammenhengende fjellområde som strekker seg over fire land: Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Dette området kalles Kurdistan — «kurdernes land». Kurdistan er ikke en egen stat, men navnet lever i språket, kulturen og identiteten til alle som kaller det hjemme.
Utenfor Midtøsten finnes det store kurdiske diasporaer. Over én million kurdere bor i Europa. Tyskland har den største kurdiske befolkningen utenfor hjemlandet, etterfulgt av Frankrike, Sverige og Storbritannia. I Norge bor det over 20 000 mennesker med kurdisk bakgrunn. Mange kom som flyktninger på 1990-tallet, andre har kommet senere. Kurdisk er i dag ett av de mest talte minoritetsspråkene i Norge.
Kurdisk tilhører den iranske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien — samme familie som norsk, engelsk og persisk. Det finnes tre hoveddialekter: Kurmanji (nordkurdisk, den vanligste i Norge og Tyrkia), Sorani (sentralkurdisk, utbredt i Irak og Iran) og Pehlewani (sørkurdisk, den minste av de tre). Kurmanji skrives med latinske bokstaver, Sorani med en tilpasset versjon av det arabisk-persiske alfabetet.
Kurdisk historie og kultur
Kurdisk historie går tilbake til oldtiden. Området som i dag kalles Kurdistan har vært bebodd i årtusener og har vært en korsvei mellom sivilisasjoner — persisk, arabisk, osmansk og mange flere. Kurderne nevnes i historiske kilder allerede for over to tusen år siden.
Kurdisk kultur er sterkt preget av muntlig tradisjon. Poesi har en helt spesiell plass — det er ikke en nisje for litterater, men en del av folkesjelen. Den kanskje mest kjente kurdiske poeten er Ehmede Xani (1650–1707), som skrev det episke kjærlighetsverket «Mem og Zin». Diktet blir fortsatt lest, sitert og elsket. En annen sentral skikkelse er Melayê Cizîrî (1570–1640), en sufi-poet hvis vers fortsatt synges i kurdisk musikk.
Kurdisk musikk er rik og variert. Temburen — et strengeinstrument med en varm, jordnær klang — regnes som selve hjertet i kurdisk musikktradisjon. Sanger og danser går i arv gjennom generasjoner, ofte uten noter, båret videre ved øre og hukommelse. Newroz, feiret den 21. mars, er kurdisk nyttår og den viktigste årlige feiringen. Det markeres med bål, musikk og dans på fjelltopper over hele Kurdistan — et symbol på motstand, frihet og gjenfødelse.
Interessante fakta
Kurdisk er et av få språk i Midtøsten som skrives med to helt ulike alfabeter — latinsk (Kurmanji i Tyrkia og Syria) og arabisk-persisk (Sorani i Irak og Iran). I det tidligere Sovjetunionen ble kurdisk en periode også skrevet med kyrilliske bokstaver.
Det kurdiske flagget — Alaya Rengîn — har tre horisontale bånd i rødt, hvitt og grønt, med en gullfarget sol i midten. Solen har 21 stråler, et tall som knyttes til Newroz den 21. mars.
Irak er det eneste landet der kurdisk har offisiell status — i den autonome regionen Kurdistan. I Tyrkia var kurdisk forbudt i offentligheten helt frem til 1991. I Syria nektes mange kurdere fortsatt statsborgerskap. I Iran er kurdisk ikke anerkjent som offisielt språk til tross for millioner av talere.
Ordtaket «Kurd har ingen venner annet enn fjellene»«Kurd ji xwe re çiyayên bilind heval girtine» — har røtter i århundrer med svik og undertrykkelse. Fjellene i Kurdistan har vært tilfluktssted, festning og hjem for generasjoner av kurdere.
Kurdisk har et rikt ordforråd for natur og landskap — ikke overraskende for et folk som i årtusener har levd tett på fjell, elver og daler. Det finnes dusinvis av ord for ulike typer fjellformasjoner og bekkeløp.
Saladin — en av historiens mest berømte kurdiske skikkelser — grunnla Ayyubide-dynastiet på 1100-tallet og forsvarte Jerusalem under korstogene. Han blir husket, også av sine fiender, for sin rettferdighet og barmhjertighet.
Fra magasinet
Kultur, historie, poesi og dagligliv fra den kurdiske verden — skrevet med ekte interesse.
Språk og identitet
Et språk som nektet å dø
Sefa · 5 min
Les saken
Din historie her?
Magasinet leter etter flere stemmer. Skriv om kurdisk kultur, musikk eller hverdag.
Skriv for Hablo
21. mars · Newroz pîroz be
Året begynner med bål på fjellet
Newroz er kurdisk nyttår og vårens første dag — feiret med ild, dans og sanger som har overlevd alt. Et godt sted å begynne hvis du vil forstå hva språket bærer på.
Del denne siden
Utforsk mer
Lignende språk
Disse språkene deler historie, struktur eller geografisk område med kurdisk. Kan du kurdisk, har du et forsprang.
Se alle språk
Nyhetsbrev
Kun for kurdisk
Få beskjed om nytt kurdiskmateriell
Dette nyhetsbrevet handler kun om kurdisk. Du får en e-post når jeg legger ut noe nytt for kurdisk, og ingenting annet.
Meld meg på
✓ Du er påmeldt med
Ingen spam, kun kurdisk. Meld av når som helst.
Bidragsytere
Skrevet av folk som elsker kurdisk
Hablo inviterer lærere, språkentusiaster og fagpersoner til å dele kunnskap om kurdisk med norske lesere. Bidragsytere får sin egen presentasjon, bilde og lenke.
Din plass her?
Vi ser etter vår første kurdisk-bidragsyter
Skriv for Hablo
Skroll til toppen